Her i huset er det ganske mange hverdager, som i de fleste andre hjem. Beboerne i dette huset består av en mor, en far, en storesøster, en lillesøster og en lillebror. Dette er de tobente, vi har også noen firebente som bor her, gamlemor Minnie, hun er to år og lille frøken Ywonne, som i skrivende stund er 17 uker gammel. Disse er katter. I tillegg bor det en hel drøss med fisker her. Men de gjør ikke mye ut av seg, så det er ikke mye å si om dem.
En vanlig hverdag starter rundt kl. 6.00. Mor og far står opp, som oftest er far først ute av senga, for mor er litt morgentrøtt. Når han har kommet seg ned til badet står mor opp og tar gjerne med seg lillebror. De slipper inn Minnie, som er ute de aller fleste netter, og så sjekker de at det er nok mat og drikke i skålene hennes. Deretter vandrer de inn på badet, for nå er det muligheter for dem til å få ordnet seg litt. Mor og far steller seg, og lillebror. Og i løpet av denne tiden så begynner det å bli på tide å vekke søstrene. Av og til sendes lillebror av gårde for å gi dem god morgen-suss. Det syns han er gøy, de dagene han i form til dette. Det er to vidt forskjellige jenter som kommer inn på badet. Den ene er morgentrøtt så det holder og den andre er i full fart og klar for en ny dag.
Etter litt frem og tilbake mellom kjøkken og bad må mor, far og lillebror ut av huset for å rekke barnehagelevering før jobbene kaller. Storesøstrene for klare seg selv frem til arbeidsdagen er ferdig. De spiser frokost, lager seg matpakke og får på seg klær. Så når mor ringer dem litt før de må gå til bussen skal de være klare. Og da er det gjerne en siste diskusjon ang hva slags ytterklær og sko som passer til dagens værsituasjon. Det er ikke alltid 12-åringen er enig med mor.
Mor og far er på jobb. Der skjer det litt forskjellige ting, men ikke så mye spennende å snakke om her. Noen dager er det hektisk på jobben til mor, og da blir hun litt sliten, men ellers går det greit. Og de pleier ofte å komme hjem på likt. Den som kommer først henter gjerne lillebror i barnehagen, og får ett lite referat fra ham om hva han har gjort. Og stort sett så er det “leka ute og inn”.
Når jentene kommer hjem fra skolen er det mat- og leksetid. De skal gjerne spise litt før de setter igang med leksene. I løpet av den tiden går det gjerne noen telefoner til mor som lyder sånn “kan …. bli med meg hjem?”, “kan jeg gjøre lekser hos….?”, “hva betyr…. i leksa mi?” osv. Så må mor i sin til tider stressende jobbsituasjon i tillegg ta standpunkt til om det er gjort nok lekser til at jentene kan gjøre lekser sammen med andre (For merkelig nok tar lekser med venninner dobbelt så lang tid som lekser man gjør alene…), om været er sånn at de helst burde leke ute, og at det ikke er nødvendig med besøk. Så inni mellom kommer de mest slitsomme telefonene “…. gjorde sånn med meg”, “jeg har så vondt i halsen at jeg ikke kan gjøre lekser”, “vet du hva …. sa til meg?”. Og da er det jobben med å være fredsmegler, trøster, motivator og litt streng mor som slår til. Når passer det å si det ene og når passer det å si det andre. Det blir ofte sånn at disse samtalene slutter med “… Så må du gjøre ferdig leksene du har i dag!” Når man har sagt denne setningen opp mot 10 ganger på en dag blir man lei. Mor kommer hjem og er oppgitt over situasjonen hjemme før hun har satt sine ben innefor dørstokken. Og hun må skrape sammen tålmodighet fra alle kroker i kroppen for å få ryddet opp i uenigheter, sett over lekser og samtidig hjelpe far med middagen. For som oftest er det far som lager middag i dette huset. Det er utrolig deilig. Mor hadde ikke klart å være alenemor.
Når middagen er spist så begynner ryddingen. Sekker skal fylles med skolebøker, klær skal legges på plass, kjøkkenet skal ryddes og i alt dette så sitter som regel lillebror og fyller stuegulvet med biler eller puslespill. Ungene leker, helst ute, men ellers er de også glad i å sitte ved hver sin pc og surfe og spille. De får litt pause fra stresset i hverdagen. Noen dager i uka er det trening. Men våre unger har ikke mange aktiviteter å holde på med, for det orker ikke mor og far.
I 19-tiden så legges lillebror. Det er en enkel jobb, så lenge han har fått med seg vannflaske og gjerne en lekebil, eller to opp til senga. Når lillebror er i seng så synker som regel mor sammen i godstolen, eller på sofaen og ser på tv. Far setter seg gjerne ved en datamaskin, og de nyter stillheten. For de to store gjør gjerne andre ting. Kanskje for at vi skal glemme å sende dem i seng etterhvert, jeg er ikke sikker.
Men når de to store er i seng, sovende (ca 21.00) så er det kvelden. Da styrer mor fjernkontrollen. Og far styrer pcen. Mor kan sette på en klesvask i en reklamepause, og henge opp i en annen. Far rydder litt mer på kjøkkenet og setter på oppvaskmaskinen.
Vi er vanemennesker, vi er ikke flinke til å komme oss ut på ettermiddagen. Dette er ting vi må gjøre endringer på. Så nå går mor med skritteller, og hun skal melde seg inn på treningssenter ved siden av jobben sin. Hun vil komme i form. Ikke bare for å bli smalere, men også for å orke mer. Slik at når kl. blir 19.30 så synker hun ikke så tungt sammen. Hun vil leve ett litt mer aktivt liv. Men etter 10-12 år med inaktivitet og tunghet i kroppen tar dette litt tid. Men motivasjonen er der, og den stiger. Så nå ønsker familien, og kanskje særlig far at mor skal bli en mor med ett normalt energinivå.
