Lang trening

I dag har jeg hatt en ganske lang treningsøkt. Det vil si at jeg har vel egentlig bare trent som vanlig, men siden jeg er en snill mamma har jeg ikke bil i noen dager. Den er med yngstefrøkna på tur. Så da må mor bruke apostlenes hester og offentlig transport. Så da jeg satt på jobb og skulle planlegge hvordan jeg skulle komme meg til treningssenteret så sjekket jeg bussruter. Det er ca 2,5 km fra jobb til treningssenteret, og jeg har for tiden to pc’er i datasekken min så den er ganske tung. I tillegg hadde jeg med meg sekken som jeg bruker til trening. Så jeg fant ut at å gå så langt ville bli tungt for ryggen.

Men da jeg kom meg avgårde fra jobben så var det så pass lenge til bussen skulle komme at jeg fant ut at jeg ikke orket å stå ute i kulden og vente, og jeg hadde god nok tid til å gå hele veien. Så da la jeg i vei. Og det ville jo også gi meg en god oppvarming. Det er jo ikke å forakte. Dermed satt jeg farta opp og gikk. Det tok meg ca 25 minutter å gå. Og jeg var god og varm da jeg kom frem. Jeg fikk på meg treningstøy og var egentlig ganske mentalt klar for å gå rett på styrketreningen, men det var ikke PT Salvesen. Han var klar for at jeg skulle ta ti minutter på trappemaskinene, men justerte det ned til fem da jeg sa at jeg hadde allerede gått i 25 minutter. I og med at jeg var så pass varm så benyttet jeg anledningen til å prøve meg på et nivå høyere på hastigheten. Jeg klarte kanskje ett minutt på det nivået, så måtte jeg roe det litt ned igjen. Men det er litt gøy, for da jeg gikk på trappemaskinen første gang var det skikkelig tungt å holde ut 5 minutter på nivå 4, og i dag var jeg oppe på nivå 8 en stund. Så neste gang skal jeg prøve å holde ut litt lengre på nivå 8. Det gjør godt i pusten, jeg mener at jeg kjenner det godt i pusten/lungene. Og det sitter i flere timer etter, og da tenker jeg at nå bør kondisen bli bedre. Det ble ca 15 min gange til bussterminalen etter trening også, så tilsammen ca to timer med økt puls. Det er herlig!

I løpet av helga fikk jeg vondt i den ene skuldra. Jeg har hatt dette før også, da har det kommet etter litt for intens strikking over tid. Det har jeg ikke holdt på med nå. Men da jeg trente i dag merket jeg at når jeg ble sliten av knebøy i Smith maskinen så presset jeg kroppen på et vis som gjorde at smerten ble provosert. Så «note-to-self» husk å tøye den muskelen! Da pleier det å bli bedre ganske raskt.

I dag har jeg prøvd meg på vanlige markløft. Siden ryggen krangler litt så begynte vi ganske lett. Det var bare 30 kg denne gangen. Og ryggen holdt, så kjenner jeg PT Salvesen blir det nok mer etterhvert. Jeg måtte gjøre en hel del andre øvelser hvor jeg fikk tynt lårmusklene mine. Så da jeg skulle stå i planken klarte jeg nesten ikke holde meg oppe, for lårene var så slitne. Mage og rygg var helt fine. Så da fikk jeg i alle fall ikke vondt i ryggen 😉

Mens jeg skiftet i dag tok jeg et nytt bilde av meg selv. Og jeg er totalt håpløs til å ta selfier i fullfigur. Jeg klarer tydeligvis ikke å ta bilde og samtidig se noenlunde normal ut i tryne. Men jeg skal likevel dele tre bilder av meg, tatt med ca tre måneders mellomrom, fra sommeren til nå. Personlig føler jeg at jeg ser en endring, men ikke så stor som jeg kanskje hadde drømt om. Men jeg merker det på klærne. Buksa som i vinter satt så stramt på magen at det gjorde vondt er nå løs rundt livet, selv når den er nyvasket. En del av genserne mine er så store at det ikke er pent lenger. Det som er litt komisk er de forholdsvis nye trusene mine som jeg trodde var ødelagt i vask, for de var blitt så slappe egentlig holder formen ganske greit, men det som skal fylle ut har tydeligvis blitt mindre.  Så en av de nærmeste dagene skal jeg ta en runde i skuffene og rydde litt,. For midjemålet mitt er redusert med ganske mange cm.

Juni 2017

September 2017

Desember 2017

Arv og miljø

«Arv og miljø» er et kjent begrep. Og vi har vel alle sett effekter av dette. Både på hvordan noen ting går i arv, og hvordan noen ting må være miljø. For eksempel måten to søsken går på, selv om en av dem er adoptert.

I forbindelse med at jeg nå har startet en endring i livsstil som innebærer regelmessig trening. Og en trening som gir resultater tenkte jeg å dele en liten opplevelse.

Min kjære sønn ble født tre år etter at pappa døde. Så han har aldri hatt mulighet til å bli påvirket av sin bestefar. Og siden min bestemor og bestefar (farfar og farmor) også er døde er historien her basert på min hukommelse. Så de i slekta som mener det er anderledes får ha overbærenhet med meg 😉

Bestemor fortalte meg så mange ganger om da pappa var liten, for han var så glad i å kose. Han kom til henne og minnet henne på det hvis hun ikke tok seg tid til å sette seg ned og ta ham på fanget. Da var beskjeden klar: «Mamma, vi har ikke kost i dag!». Denne egenskapen har min sønn arvet. Han er så glad i å sitte tett inntil, eller på fanget. Og hvis jeg slenger meg ned ved siden av ham når han har lagt seg, og vi ligger og snakker er det helt topp. Jeg har fortalt at han ligner på bestefar som han aldri har møtt. Da smiler han litt.

I går kom det en ny likhet opp. Han hadde overhørt meg skryte til dattera mi at jeg tok 50 kg i markløft. Så han lurte på hva som skjer med huden på overarmen når det blir mer muskler der. Vil huden slenge? Jeg sa jo at dersom jeg blir tynnere så vil det lett kunne bli ekstra løs hud. Men vi får se hva som skjer. Da fikk han et litt rart uttrykk i ansiktet, så kommer det fra ham: «Skal du bli skikkelig tynn, mamma?» Og jeg svarte at om jeg blir skikkelig tynn vet jeg ikke, men jeg vil jo bli tynnere. Det syntes han ikke jeg skulle. Og jeg skjønte ikke hvorfor. Så sier han: «Da blir du ikke like god å kose på». Og der kom likheten. Pappa kunne som liten ikke forstå at tynne damer kunne være mammaer, for bestemor var en trinn dame, og veldig god å kose på. Så han var helt på bølgelengde med sitt barnebarn. Mammaer skal være myke og gode å kose på.

Jeg snakket med ham om at jeg nok aldri vil bli et beinrangel, men normalvektig. Og at vår kjære Whippet er veldig tynn og han elsker å kose på henne.