Jeg går forbi deg hver dag. Ofte flere ganger i løpet av en dag. Men jeg ser sjelden på deg. Du kan ikke se meg. Jeg haster forbi med blikket senket. Vet ikke hva som skjer dersom jeg ser rett på deg. Har jeg noe å si til deg? Var det noe du ville sagt Read more about Du ser meg ikke[…]
I dag skriver vi 1. desember, og første søndag i advent har vi lagt bak oss. Denne tiden er en tid hvor familiekos, samvær og hygge er sentrale begreper. Vi bruker sosiale medier til å vise verden hvor flinke og fantasifulle vi er når vi lager gavekalender til alle og enhver som vi bryr oss Read more about Adventstiden[…]
Det har gått en uke inn i november. Og det har gått to uker siden jeg stod i Fredrikstad Adventistkirke og fortalte om hvordan det er å være kristen med psykiske problemer. Hadde det ikke vært for innlegget jeg skrev her i januar hadde jeg ikke gjort det. Jeg har bestemt meg for at jeg Read more about Novembermørke[…]
I dag har jeg tenkt masse på deg. Det er ikke som at jeg ikke tenker på deg de andre dagene, men dagen i dag har vært så spesiell. Og det gjør så vondt at du ikke er her og kunne ta del i den sammen med oss. […]
I forrige uke leste jeg på Dagbladet.no, VG.no og Aftenposten.no om hvordan personer kommenterte til Anja Johansen at hun ikke gjorde ting riktig etter at hennes kjæreste, Alexander Dale Oen, plutselig gikk bort. Hun sier blant annet: […]
Nyttårsaften 2003 sitter vi hjemme i stua. Vi er alene hjemme på grunn av syke barn som gjør at vi ikke kan være noe annet sted. Klokken blir midnatt og rakettene begynner å sendes opp. Jeg sitter med minstejenta på fanget og ser ut av stuevinduet. Vi har skrudd av lyset slik at vi kan se bedre. Himmelen er klar og blir fylt med flotte farger og mønstre. […]
Jeg har mange ganger de siste ti årene sagt at det var først da pappa døde at jeg virkelig forstod begrepet “psykosomatisk”. Jeg hadde hørt mye om det før, og hadde en viss forståelse for at sjel og kropp hører sammen. Men hvor komplisert og intrikat dette virkelig er slo meg ikke før jeg en dag for 10 år siden ikke lenger klarte dagligdagse oppgaver som å skru av lokk på syltetøyglassene eller åpne brusflasker. […]
Det er ikke til å ta feil av. Spenningen som starter i magen, og sprer seg ut i kroppen. Den får alle nerver i kroppen til å stå i stram “Giv akt”. Nå skjer det. Igjen. For det er ikke første gangen kroppen signaliserer at noe er i ferd med å skje. Men forskjellen denne gangen er at kroppen svarer på en annen måte enn tidligere. […]
Samme dag som store deler av den norske befolkning markerer årsdagen for terrorangrepene på regjeringskvartalet og Utøya reiser mamma, broren min og jeg på tur for å være med på en annen markering. Det er ikke første gang denne markeringen finner sted, men det er første gang vi er med på den. Liberia erklærte i Read more about 22. juli[…]
Den 26. februar 2010 skrev jeg noen ord om hvordan jeg hadde det i min sorgprosess. Dette har vært ord jeg har vært redd for å dele med andre. Ord som ikke er ment å henge ut noen enkeltpersoner. Men tanker og følelser jeg har hatt i min sorgprosess. Nå som det skjer så mye Read more about Hvordan ser vi hverandre i sorgen?[…]
