Tause Annika

En ting er i alle fall sikkert. Og det er at før jeg dro hit til Stamina Rehabilitering var jeg ikke klar over hva jeg gikk til. Jeg visste at jeg skulle på et opphold hvor vi skulle trene mye, og ha noen forelesninger om ting i prosessen med en livsstilsendring. At jeg skulle bli mer sliten mentalt enn fysisk hadde jeg aldri forestilt meg. Det er grunnen til at det ikke har kommet noe fra meg på noen uker. Men nå er vi halvveis, og da er det på tide at jeg får oppdatert litt.

Trening

Vi trener som sagt ganske mye. Det er stort sett to økter om dagen. Og vi har stavgang, styrketrening, spinning, yoga, sirkeltrening/stasjonstrening og sykkelgruppe for utendørssykling. Hver treningsøkt varer en times tid. Sjelden mindre, men av og til mer.

Stavgang

Stavgang er en behagelig trening. Vi får opp puls og pust. Og her tilpasser vi tempo etter dagsform. Noen dager er det behagelig å være sosial med en som egentlig har litt lavere tempo enn meg, mens andre dager er det deilig å gasse på litt sammen med noen som er sprekere.

I helga som var bestemte jeg meg for at det var på tide å dra dekk. Jeg hadde pakket med meg trekkselen som Christinhar fikset til meg, så det er bare å hente dekk og komme seg på tur. Jeg våknet tidlig på søndag, og når frokosten i tillegg er en time senere i helgen enn ellers hadde jeg god tid til å teste dekktrening før jeg spiste.

Så rundt halv åtte gikk jeg ut fra «brakka» med staver og sele i hendene. Mens jeg gikk dit dekkene ligger begynte jeg å studere selen og tauet som skal festes til dekket. Av en eller annen grunn hadde jeg tatt tauet av selen hjemme. Og litt forvirret surret jeg for å finne ut hvordan dette skulle festes. For det er en karabinkrok i hver ende av tauet, og jeg tenkte at begge skulle i dekket. Så jeg tredde tauet rundt festetauet som sitter i selen, men syntes fremdeles ting var rart. Da jeg kom bort til dekkene så ser jeg at det kun er et feste på dekket. Og jeg er ikke dummere enn at jeg skjønte at da skulle selvfølgelig den ene karabinkroken i det festet, og den andre i selen. Så la jeg på tur.

 

Vi har noen mannfolk her som går ufattelig mye turer. Så jeg tok noen bilder underveis, og så delte jeg disse i vår Facebook-gruppe, og hintet til at de kunne få bedre effekt av turene sine med dekk. Den første som kom bort til meg og spurte om dekkene var ei dame. Og det sjokkerte på ingen måter at det var hun som kom. Jeg hadde trodd at hun ville teste. For hun er meget ivrig på trening. Det kom en kar bort også som var veldig interessert i hvor jeg fant dekkene.

Da jeg skulle bort å trene (med) noen damer viste jeg de andre hvor jeg hadde funnet dekkene og forklarte hvordan selen var. Og karen var helt klar for en tur på Biltema eller liknende for å handle inn tau og kroker.

Senere på dagen så legger ei av de ungen jentene ut film av at hun trekker dekk. Og jeg fikk med meg ei av de jeg er mye sammen med på tur dagen etter, hvor hun fikk låne selen min. I dag har romvenninna mi også lånt selen, og hun jeg gikk tur med sist lånte sele og dekk (som er større) fra ei annen av «gjengen».

Det er gøy å se at det er så mange som er interessert i å prøve nye ting som kan gi treningen mer effekt.

Styrketrening

Vi har styrketrening som er apparattrening, også har vi det de kaller stasjonstrening. Det er mer en vanlig sirkeltrening.

Og etter mange timer med PT Salvesen og styrketrening er dette egentlig min favoritt treningsform. Men som innehaver av en skranten kropp så er det ikke alltid den vil gjøre det jeg vil, så styrketrening har også ført til mye frustrasjon. For musklene klarer egentlig mer enn ledd tillater. Så da vi skulle ha styrketrening første gang var jeg ikke akkurat positivt innstilt. Jeg var sikker på at det ikke var noen øvelser for overkropp jeg ville klare å gjennomføre pga skulderplagene.

Den første gangen rakk vi ikke alle apparatene, men jeg var innom en tur utenom oppsatte treningstider og testet. Og det var mange av apparatene som trigget smerten. Men den som gir seg er en dritt, har jeg hørt det sagt. Så jeg har testet litt hver gang vi har trent. Og det går fremover. Øvelser jeg ikke kunne gjøre da jeg kom hit fordi selve bevegelsen gjorde vondt kan jeg nå gjøre, med litt vekter på. Jeg har større smertefri bevegelighetsradius også.

Men jeg må si at nå er stasjonstrening min største favoritt. Å dytte på den elendige og tunge kjelken rundt noen små kjegler, ta knebøy og kaste ball på vegg, går rundt på «tjukkas» med høye kneløft, kettle bell swing, sitte i båten og kaste ball på vegg, ro på romaskin, ro i slynge, kjøre «fjellklatrer» mot kasse og det som jeg fryktet mest slenge på tau. Ja, ikke sånne tynne fisletau. Nei, du har nok sett det på treningssenteret, eller tv. De tjukke og lange tauene som du virkelig må jobbe for å flytte på. Så 40 sekunder med taujobbing merkes. Det gjør for så vidt alle de andre øvelsene også. Det er noen muskler i kroppen som dirrer litt under de øktene.

I dag var knebøy på bosuball på programmet. Det er en øvelse jeg liker veldig godt. Og husk da på at jeg fikk nesten ikke til å ta knebøy den gangen jeg startet å trene med PT Salvesen. Men da vi kom til stasjonen der vi skulle ta knebøy med medisinball og så kaste den så høyt opp på veggen som mulig når vi stod oppreist var musklene brukt opp. Vi hadde da vært gjennom 19 stasjoner med to sett av 40 sekunder på hver. Og at vi rett før hadde fått kjørt armene hardt i stakemaskinen var det ikke mye kraft igjen til å kaste den massive ballen mot veggen. Noen ganger er 40 sekunder lenge!

Spinning

Spinning er en viktig del av treningsuka. Vi har mulighet til å være med på spinning to ganger i uka. De har watt-sykler her. Det gjør at vi kan tilpasse spinningen på en annen måte enn på andre typer spinningssykler. Vi jobber i fargesoner. Som regel får vi beskjed om hvilken takt vi skal sykle i og hvilken fargesone vi skal holde oss innenfor. Så må vi justere motstanden slik at det stemmer. Vi har tatt en watt-test for å finne et tall de kaller for FTP (Nei, det er ikke file transfer protocol, for de som måtte tro det). Det er med på å kalkulere rpm (tråkk pr minutt) og effekt så vi får den watten som gir oss riktig fargekode.

Det er vel egentlig sånn at jeg ikke skjønner dette med tallene. Men jeg legger inn min FTP og tråkker i vei. Og det er ikke snakk om å ligge på latsiden. Jeg jobber så svetten siler. Jeg har med meg et stort treningshåndkle og to vannflasker. Det er nesten sånn at du kan tro jeg har helt vannet fra flaskene over håndkleet når jeg er ferdig. For håndkleet er skikkelig vått og flaskene tomme. Nå etter drøye fem uker kan jeg si at jeg har lagt igjen noen tusen kalorier oppe i spinningssalen.

Yoga

Det er ikke så mye nytt og spennende å si om yoga. Yogaen her er ganske lik den jeg har trent hjemme. Bortsett fra at vi tar ikke solhilsen. Men det kan jo være en grunn til det. For antallet dårlige knær og hofter er betraktelig høyere her enn på treningsstudioet hjemme. Så opp og ned fra gulvet mange ganger på en time er ikke aktuelt. Vi begynner stående, og går så over til sittende øvelser etterpå. Det som ikke er annerledes er min elendige balanse. Første gangen vi hadde felles yoga for alle deltakerne så stod vi alle dypt konsentrert i krigerposisjon. Det vil si med beina godt fra hverandre og den ene foten pekende rett frem mot langsiden av matta og den andre 90 grader ut mot kortsiden av matta. Så skal armene ut til siden og kroppen strekkes over foten som står mot kortsiden. Med føttene slik på linje, men med fotsålene hver sin vei er kravet til balanse større enn når man står meg begge føttene samme vei. Så da skjedde det som nesten var uunngåelig. I en rolig, men langt fra kontrollert bevegelse falt jeg så lang jeg er bakover. Ifølge Kathy kom det et skikkelig klask, og det sjokkerer ikke. Det er mye mykt fett på rompe og lår som kan smelle godt når det treffer hardt underlag. Jeg slo meg ingenting, så det var bare å stable seg tilbake i posisjon og fokusere mer på å holde seg på plass.

Mental trening

Vi har stort sett en time med undervisning hver dag. Det er fysioterapeuter, psykologer og klinisk ernæringsfysiologer som holder disse foredragene. Og her ser de på alle aspekter ved en livsstilsendring.

Det å ha med seg hodet i en slik prosess er kjempeviktig! Men det er ingen enkel sak. For første gang på lenge har jeg gravd i tanker og følelser jeg ikke vil dele her på bloggen. Noen syns kanskje jeg har vært veldig personlig noen ganger, og det har jeg. Men dette er så personlig og til tider vonde tanker at det blir ikke delt. Derfor har det ikke blitt så mye deling. For det har vært mange timer på rommet hvor jeg enten har bare slappet av, eller så har jeg prøvd å sortere litt i tankene. Og når man i tillegg er så mye sammen med andre mennesker er det så deilig når det blir stille rundt meg at jeg ikke har vært klar til å skrive.

Fremover

I skrivende stund er det 15 arbeidsdager igjen her på Stamina. Den tiden kommer til å gå kjempefort. Det vil si cirka 30 treningstimer, og opp mot 12000 kcal lagt igjen på treningsrommene. Jeg kommer til å utnytte den tiden så godt jeg kan. Sånn at når jeg kommer hjem så skal det ikke være alt for vanskelig å følge måltidsrytme og gå tilbake til et treningsmønster som passer i min hverdag.

Jeg håper jeg klarer å samle tanker til dere om andre ting vi har gjort her om ikke altfor lenge. Men til da så ønsker jeg dere alle en fin forsommer. Det er jo ikke akkurat det beste sommerværet ennå, eller kanskje? For om vi skulle kjørt dette opplegget i 25++ grader og stekende sol hadde jeg ikke klart å yte så godt som jeg gjør nå i 15 grader med regn og vind.

Blogglistenhits