Tiden for forandringer er ikke over

Jeg har tatt meg selv i å si følgende ord ofte i det siste: «Man skulle aldri trodd at jeg….», ettertulgt av f.eks «skulle bli glad i styrketrening». Og i dag har jeg en ny avslutning på den setningen, nemlig «skulle melde meg på kurs i agility». Men det har jeg altså gjort. Og denne helga er det nybegynnerkurs i Fredrikstad og omegn brukshundklubb. Vi er åtte damer med hund som er der.

Dagen startet med å gjøre noen forberedelser. Det skulle pakkes til både hund og mennesker. Guttungen ville være med for å se hva jeg skulle lære. Så niste og drikke, både varm og kald til oss. Og så alt hundeutstyr. Jeg har for vane å glemme å ta med hundeposer, så det hadde jeg fokus på at jeg måtte huske. Og siden vi er på siste dagen i september er det greit å pakke med både dekken og teppe om bikkja blir kald. Og sist, men ikke minst, godbiter.

Falukorv

Med overfull boks med falukorv og en pakke andre godbiter  burde vi være klare til opplæring. Jeg fikk pakket all mat og drikke i ryggsekk, og hundeutstyret i en veske. Det var ikke før jeg kom frem at jeg oppdaget at jeg hadde glemt vannskål til bikkja. Men vi improviserte, Cirkle K-koppen med en hundepose i ble grei vannskål. Daisy drakk gladelig av den når hun ble tilbudt vann. Men får prøve å huske skål i morgen.

Da vi ankom treningen ble vi delt i to grupper, ut fra størrelsen på hundene. Og jeg var veldig spent på om Daisy og jeg ville klare dette. For første hinder vi skulle øve på var slalom. Det er kanskje noe av det vanskeligste de gjør i agility. Første par ut, en oppdretter med mye lydighetstrening. Hunden gikk pent ved siden av henne, satt fint og ble til hun ropte. Men da selv denne hunden ikke gikk feilfritt med en gang sank skuldrene mine litt. Jeg meldte meg frivillig til å starte som neste par. Daisy lå fint og ventet, og kom når jeg ropte på henne. I alle fall i begynnelsen. For da var det ikke slalom, det var rett løype mellom slalomstengene. Når de trakk ut banen, så det ble trangere var ikke alt like enkelt. Og nå Daisy da i tillegg begynte å bli litt lei så var det ikke like stor suksess hver gang.

Da alle hadde prøvd tre ganger gikk vi videre til neste hinder. Det var hjulet. Nå skulle de hoppe gjennom et hjul. Det var morsommere for Daisy. Vi var i gruppen med de minste hundene, så vi måtte flytte litt mer på hennes plassering siden hun er den største hunden i gruppa. Jeg tror hun klarte dette hinderet hver gang.

Så gikk vi videre til «lengdehopp». Jeg kan ikke begrepene ordentlig, så de av dere som kan agilitybegreper må ha overbærenhet med meg. Det var greit nok, men nå begynte hun å bli lei. Hun gjorde hinderet, uten å stikke av eller gå på feil side. Men med lite entusiasme.

Vi var fire hunder på hver gruppe. Og det foregikk slik at en hund lærte seg hinderet før det ble neste sin tur. Dette medførte litt ventetid. Hundene ble satt i bilen når de ikke var i aktivitet. Og det var nok veldig lurt, for de blir nok slitne av all slik hjernetrim.

Etter matpausen byttet vi bane, så vi skulle øve på hopp og tunneller. Og da Daisy kom på banen for å gjøre sine første hopp kom entusiasmen tilbake. Hun tok første hinder før jeg rakk å tenke meg om. Og det å ta kun et hopp var litt for enkelt, så da ble det raskt to hopp etter hverandre. Først en mur, så et vanlig stanghinder. Før vi var ferdig med hennes første runde på hopp var vi gjennom tre hopp på rad. Konklusjonen etter dette var, jeg må trene kondis! Vi løp nå kun over tre hinder og pusten fikk kjørt seg litt.

Neste hinder Daisy skulle lære seg var tunnell. Hun har prøvd dette før, og gikk rett på en tre meter lang rett tunnell. Den løp hun også gjennom uten betenkeligheter. Så vi la på et hopphinder og hun håndterte dette helt flott. Etterhvert gikk vi over til en litt lengre og buet tunnell. Hun løp rett gjennom på første forsøk. På neste runde løp hun rett inn, og like før hun var gjennom stoppet hun og måtte lokkes litt ut. Dette gjentok seg flere ganger. Treneren og jeg tror det var et eller annet inne i den tunnellen som luktet veldig spennende.

Som en liten oppsummering av dagens økt kan jeg nevne at whippeter blir lett lei av gjentakende aktiviteter, kondisen min må bedres hvis jeg skal henge med rundt en full bane og agility kan være noe som passer fint for både Daisy og meg.

Blogglistenhits