Tirsdagstanker om fremgang og endringer

Det er en ny dag med tidlig alarm på vekkerklokka. Det er ikke det beste jeg vet. Men i går hadde jeg vett til å legge meg slik at jeg får sovet nok. Det er jeg ellers ikke så flink til. Så nå står jeg på toget inn til Oslo. Og ja, jeg står. For det har kommet en del snø i Sarpsborg i natt, så det tok lengre tid å få bilen klar enn jeg hadde planlagt. Dermed var jeg akkurat for sen til toget, og tenkte derfor at det ville være lurt å kjøre til Råde og ta toget derfra. Men jeg kalkulerte ikke inn treg trafikk på E6. Så i det jeg parkerte på Råde kjørte toget derfra.

Jeg måtte vente en halv time på neste tog, og ut i fra antall passasjerer er det kanskje flere i samme båt.

Men det jeg hadde tenkt å skrive om I dag var ikke min hang til å snooze alarm min. Men heller hvordan jeg har det i dag, to dager etter første løpetrening.

For det er ganske facinerende hvordan formen og tankene er. Jeg har nemlig ikke vært veldig støl. Annet enn litt i hofte/lyske, og aller best så har knærne oppført seg eksemplarisk.

En annen ting jeg liker er at plutselig ikke lenger føler meg feit, eller som en hval på land. I tillegg går jeg nå opp rulletrappene på Nationaltheateret stasjon når jeg tar toget, og det uten å pese som om jeg har astma.

Jeg vet at dette ikke er resultat av en liten treningsøkt, men av det langsiktige arbeidet jeg har gjort det siste halve året. Og at jeg har kommet så langt på denne tiden er på grunn av PT Salvesen sin dytting, lokking, masing of ikke minst oppmuntring når jeg har lyst til å gi opp.

I dag skal jeg etter planen løpe litt igjen, og i dag blir nok det innendørs. Med mindre det er brøytet godt når jeg kommer hjem.

Dere får bære over med eventuelle autokorrektur ordendringer, og ha en flott dag!

Blogglistenhits