Trygg trafikk

“Se til venstre, se til høyre og se til venstre en gang til.”

Dette lærte vi som små da vi var i ferd med å skulle bli selvstendige myke trafikanter. Dette er god lærdom som jeg har tatt med videre til mine barn.

“Stå stille på fortauet til bilene stopper for deg.”

Dette lærer jeg mine barn. Jeg er så heldig å ha tre barn, hvor av to er tenåringer og en liten attpåklatt som skal begynne på skolen til høsten. Jeg har prøvd å lære alle tre respekt for biler og andre trafikanter. Om de kjører på fire hjul eller to. For barna er så små, og det skal ikke så mye til før de blir skadet. Heldigvis har jeg ikke hatt behov for å fortelle skrekkhistorier, de har skjønt at det kan skje stor skade hvis de blir påkjørt.

Når jeg går med gutten til barnehagen så må vi krysse en vei. Vi bor i et rolig nabolag med kun trafikk til hus. Det er ikke mange hundre meter fra huset vårt til barnehagen. Når vi kommer ut på gangstien ser vi barnehagen. Men det som er litt dumt er at den ene veien som leder inn i dette krysset ikke har hverken fortau, eller gangsti. Og det er en del skolebarn som må gå denne veien for å komme til skolebussen. Derfor kryr det til tider av barn som går midt i veien, som krysser veien og som svinser på veien. Når jeg nå prøver å lære min lille gutt som snart skal ut på denne skoleveien alene at han må se seg godt for før han krysser denne veien så må jeg være konsekvent. Og det har gitt resultater. Uansett om han sykler, går eller løper så stopper han ved veikrysset og venter på meg. Så spør jeg ham om det er klart og han sjekker. Først forsiktig, så trår han et skritt ut i veien for virkelig å forsikre seg om at det ikke kommer noen biler ned bakken. Men så møter vi dagens første utfordring. For vi kan se helt bort til neste veikryss. Det veikrysset som de aller fleste må kjøre i for å levere barna i barnehagen. Og gutten min har lært at man skal ikke krysse veien når det kjører biler mot oss. Og alle som skal levere i barnehagen kjører mot oss. Så jeg forklarer at biler som er så langt borte, ca 100 meter, de har god tid til å se oss så de stopper hvis de kommer til oss. Så nå har han begynt å skjønne når det er greit å krysse veien selv om det kommer biler på veien.

Så her om dagen var vi inne i byen. Han hadde vært på besøkdag på skolen og var veldig glad, han hoppet og spratt. Løp omkring og var veldig fornøyd. Her var han også flink til å stoppe ved fotgjengerovergangene. Han stod stille og ventet til jeg fikk tatt ham igjen. Når jeg så at det var klart ville jeg gå, men han nektet. Jeg skjønte ikke hva han mente. For jeg så ikke noen problemer. Bilene og bussene som kom mot oss de bremset tydelig ned. Men de stoppet ikke.  Han stod å så på disse bilene som forsiktig gled mot fotgjengerfeltet og ventet på at de skulle stoppe. Men bilistene var mer opptatt av å ha jevn flyt i bilen enn å stoppe for oss myke trafikanter. Så atter en gang måtte jeg forklare unntak i forhold til at man kan krysse veien når bilene kjører veldig sakte. Men han var ikke sikker, for hva om han falt når han gikk over veien? Da kunne jo bilene kjøre på ham. Jeg måtte prøve å forklare at når de kjørte så sakte så klarte de stoppe med en gang hvis noe sånt skulle hende.

Disse opplevelsene har satt igang tankene i meg. Ikke bare som mor, men også som bilist. Om 4 måneder kommer det opp store oransje bannere og skilt som minner oss på at det kommer nye 6-åringer ut i trafikken. Vi må huske på at disse barna ikke er vant til å ferdes på den nye skoleveien. Det står politikontroller rundt omkring og sjekker at fartsgrensen overholdes i områdene rundt skolene. Men jeg tenker ikke bare på det, jeg tenker også på det jeg lærte da jeg tok sertifikatet. At man skal kjøre forsiktig når det er barn nær veien, at man ikke skal tute på et barn, for man vet ikke hvordan det vil reagere. Barn har ikke med seg den erfaringen med trafikk som vi voksne har. De får noen enkle regler fra oss voksne om å se seg for, om å ikke leke i veien og andre ting som skal gjøre det trygt å være ute. Men de vet ikke om alle muligheter og varianter av trafikkhendelser. De kan ikke alle unntakene som vi voksne har brukt livet på å lære oss.

Så sitter jeg igjen med en tanke. Vi som voksne må gå foran som gode eksempler. Det gjelder alt fra å krysse gata når det er rød mann til å være bilisten som stopper for barn som skal over veien. For det koster oss så lite å trykke bremsepedalen helt inn slik at barnet er trygg på at nå kan jeg gå, ingen bil kjører på meg her heller. Da kan det bli en trafikkopplevelse som føles trygg også får de små myke trafikantene.

Blogglistenhits