Underveisvurdering

Jeg må bare begynne med å si: «Tusen takk til alle dere som har lest, likt, kommentert og delt det jeg har skrevet den siste uka! Det har gitt meg så mye inspirasjon, og en større følelse av forpliktelse til å gjennomføre den endringen jeg har startet!»

En ny arbeidsuke er over, og med det en uke på treningssenteret. Jeg har denne uka også avsluttet med pt-time. Når jeg er inne på fredager er det veiing før det er trening. Så med stor spenning gikk jeg på vekta. Ville jeg i dag nå det store delmålet, eller kommer det til å ta lengre tid? Så det var med litt spenning jeg gikk på vekta. PT Salvesen ville gjøre det ekstra spennende og la et visittkort over displayet slik at jeg ikke skulle se resultatet med en gang. Men så tok det så lang tid før vekta var ferdig med å kalkulere at han måtte sjekke hva som skjedde, og da så vi resultatet sammen. 10,3 kg ned på 15 uker! Jeg er strålende fornøyd! Og i dag var den godeste PT’en fornøyd med mitt smil også 🙂 Han har syntes at jeg har holdt litt igjen på feiring ved fremgang. Men i dag hadde jeg nok danset av glede, hadde jeg kunne danse. Neste delmål er tosifret vekt. Og det tar forhåpentligvis ikke alt for lang tid. Og et ønskemål før jul er å passe en kjole jeg kjøpte for mange år siden. Det er en svart fotsid kjole, som hadde vært artig å kunne bruke til jul i år.

Så over til treningen. For her skjer det ting som jeg ikke skulle skje, og det fort. Jeg har begynt å ta rumenske markløft. Forrige fredag var jeg helt imponert over meg selv som klarte å ta 50 kg. For jeg har ikke løftet en vekstang før jeg begynte med PT. På onsdag la han på nye vekter når jeg holdt på med markløft. Og i dag la han på enda mer. Så jeg endte med 62,5 kg i dag! Jeg blir jo helt gira. Jeg forstår at folk blir litt hekta på styrketrening. For det er morsommere enn tredemølle og crosstrainer. En aktivitet jeg ikke er fullt så glad i er å jobbe med tau. Men det er mest for at jeg blir så fort tom for krefter og pust. Når jeg har sett på «The biggest looser» og de har stått der og slått med de tjukke tauene så har jeg tenkt at det ser tungt ut. Og det er det! Jeg bruker bare et tau, for korsryggen min likte ikke når jeg stod med et i hver hånd. Men så for å gjøre det litt mer variert så er det en omgang med «pisking» med tauet, og en omgang hvor jeg skal dra PT Salvesen mot meg, og under denne øvelsen minnes jeg litt hvorfor jeg tenkte på ham som personlig torturist 🙂 Men når han skryter av at jeg får til ting så er det ute av hodet igjen. For jeg er ganske grei sånn, litt skryt og jeg smiler og kjører på.

På vei hjem fra trening i dag satt jeg og tenkte på hva i all verden det er som gjør at jeg har klart å øke så mange kg på markløften. Er det frykten for at det skal gjøre vondt i ryggen som gjorde at jeg holdt igjen forrige uke, er det bare en enorm styrkeendring eller er det rett og slett at mine muskler får så god hvile mellom treningene at de kan jobbe skikkelig igjen. Nei, det siste er bare tull og tøys, det vet jeg. Men det var en morsom tanke. Uansett hva som ligger bak er det gøy å tøye nye grenser. Og når jeg i tillegg klarer å passere hvor mye folk jeg kjenner tar i vekt blir jeg bare mer motivert.

I mange år har jeg slitt med kontormuskler, som jeg kaller det. Stiv nakke og smerter i skuldre og øvre del av ryggen. I tillegg får jeg til tider vondt i «strikkemusklene». Det viser seg at «strikkemusklene» egentlig heter brystmuskler, og hovedgrunnen til at jeg får vondt der er at både når jeg sitter ved tastaturet og med strikkepinner så samler jeg armene forran meg og dermed drar musklene seg sammen og der blir de gjerne stående og jobbe en god stund. Det er ikke rart de blir stramme og vonde. I vinter var det så ille at når jeg lot venstrearmen henge fritt ned langs siden så kjentes det ut som om den skulle rives løs fra kragebenet. Da ble det en runde hos naprapaten. Men nå blir disse musklene, og «motmusklene» trent. De får jevnlig arbeidsbelastning og bevegelse. En av måtene jeg merker dette på er at de første ukene etter at jeg hadde vært på trening så orket jeg ikke strikke mer enn få minutter av gangen. Og nå klarer jeg å slappe bedre av når jeg strikker, så musklene spenner seg nok ikke like mye.

I morgen er det helg, og denne helga blir ingen ligge-på-sofaen-hele-dagen helg. I morgen skal vi opp til min bror og hans familie, der skal jeg hjelpe til som banemannskap på agility-banen. Og på søndag skal de arrangere hundeløp. Whippetsprint, kalles det. Det er whippeter som løper etter en fille som dras av en motor. Akkurat distansen er jeg ikke sikker på, men det er vel noen hundre meter. Og der vil min oppgave, sammen med en annen, å trekke lina med filla tilbake til start etter hvert løp. Med 50 påmeldte hunder, og noen løp hver så blir det litt sykling. Det er heldigvis el-sykkel. Men jeg har ikke syklet mer enn en tur i sommer. Så jeg får vel ta med geleputa til sykkelsetet, hvis jeg skal klare å sitte der en stund.

Med dette ønsker jeg dere alle en god helg!

Blogglistenhits

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *