Variert trening

I dag har jeg vært så heldig å få en uventet fridag. Jeg har egentlig stappfull kalender på jobben nå i januar, men vi hadde vært så effektive hos kunden at det var ikke noe mer å gjøre før på mandag. Så det eneste jeg gjorde i går og i dag var å følge opp en sak som ligger hos Visma. Det vil si at jeg med jevne mellomrom sjekket mailen for å se om de hadde noen nye tips eller skulle ha noe ny informasjon fra oss. Det var utrolig godt å roe ned. Jeg kjenner at det tar på å jobbe flere dager i uka i Oslo. Men jobben jeg gjør der inne er skikkelig gøy, så siden jeg vet at dette ikke er en permanent situasjon så går det bra. Og det er veldig hyggelig å være der, og fantastisk god lunsj 😉

Uansett, jeg er litt på vakt for å passe på at jeg ikke strekker strikken for langt. For som jeg har sagt tidligere håper jeg på å komme meg depresjonsfri gjennom denne vinteren. Og jeg er veldig spent på om kombinasjon litt mindre jobbing og veldig mye mer trening vil holde ting i sjakk. Jeg føler i alle fall at jeg tåler bedre å ha sånne uker som denne enn jeg har gjort tidligere. I tillegg er min kjære godt informert om mitt behov for å ha rolige kvelder når jeg har dager i Oslo.

Så midt opp i dette bestemte jeg meg altså for å prøve en ny type trening, jogging. Noe jeg aldri i verden skulle trodd jeg kom til å gjøre. Men som jeg skrev forrige uke så var det ett eller annet som skjedde med meg helt ubevisst. Så nå sitter jeg her med både jogging og styrketrening på programmet. Jeg har klart to joggeøkter, og i går hadde jeg tenkt å utnytte fridagen til en strykeøkt, men draget mot sofaen var sterkere enn viljen til å stå i mot. Jeg gikk i stedet en lengre tur med bikkja på kvelden. Og der fikk jeg meg en herlig erfaring.

Vi har en bakke som går mellom boligfeltet og lysløypa. Ut i fra hva jeg kan beregne på Endomondo er den ca 200 meter lang, og har ca 20 meter høydeforskjell. Dette har vært min monsterbakke. Å gå opp denne bakken har til tider vært så slitsomt at jeg har måttet ta pause underveis, noen ganger mer enn én. Andre ganger har jeg klart hele bakken i ett, men da har det ikke vært aktuelt å snakke med noen underveis. I går kveld mens jeg gikk tur ringte min mor meg. Og vi snakket så lenge at plutselig var jeg ved denne beryktede bakken. Jeg vurderte om jeg skulle advare henne om at jeg nå kom til å høres ut som en astmatiker i et maratonløp, eller om jeg rett og slett skulle avslutte samtalen. Men jeg kom liksom ikke helt til med dette. Så jeg fortsatte å snakke med henne, og underveis prøvde jeg å følge med på om jeg ble for masete og høylydt i pusten. Men utrolig nok så var jeg ikke i ferd med å sprenge mors trommehinner med intens pusting og pesing, og jeg klarte å holde samtalen gående med helt fullverdige setninger. En seier i boka! Nå kan jeg kanskje bruke bakken som intervalltrening. Og enda bedre, i bunnen av den bakken er det et kryss, og det er en annen bakke som jeg kan bruke tvers over det krysset.

I dag hadde jeg store planer om å ta igjen den styrkeøkta jeg droppet i går. Så jeg fikk på meg treningsklær og planla turen. For jeg skulle innom tre butikker mens jeg var ute. Jeg skulle til XXL for å kjøpe løpebelte, til helskost for å kjøpe kosttilskudd til guttungen og på matbutikken.

Mitt første innkjøp av løpeutstyr. Nå bør jeg synes i mørket.

Jeg gikk innom matbutikken først, så bar det til XXL og til sist var det helsekost. Mens jeg kjørte inn til byen satt jeg og tenkte på hvordan jeg har endret meg. For ett halvt år siden hadde jeg aldri vist meg noe sted utenfor huset i treningstights. Så i løpet av sommeren begynte jeg å bruke det på trening, men det var litt tøft å gå inn og ut av bilen i det. I høst en gang turte jeg gå innom matbutikken på vei hjem fra trening, selv om jeg hadde treningstights og ikke bare treningsbukse. Og i dag har jeg altså kommet til at når jeg skal på trening kan jeg tørre å gå i treningstights selv om jeg ikke går rett på trening. Jeg er ikke der at jeg går rundt i dette utenom trening. Men at jeg ikke er så redd for å gå i tights, selv om andre ser meg føles godt.

Da jeg kom til Amfi Borg, hvor jeg skulle på helsekost skulle jeg være effektiv. Jeg gikk rett inn på butikken, men de hadde ikke det jeg skulle ha, så da måtte jeg videre. Neste valg var apoteket. Og jeg satt inn et høyere gir og gikk på. Apoteket hadde det jeg skulle ha, så nå var det på tide å dra til treningssenteret. Jeg gikk raskt mot bilen, og tenkte med meg selv at det var lurt å ha på treningsklær når jeg driver med powerwalking inne på kjøpesenteret.

Vel ute i bilen sjekker jeg jobbmailen min. For jeg hadde jo som sagt en avtale med kunden at jeg skulle følge med på saken. Der ser jeg at Visma nå ville at jeg skulle teste noe. Så da måtte jeg endre planene mine. Det bar hjemover i stedet for til treningssenteret. Sammen med konsulentene til Visma jobbet vi med problemet i 45 minutter, så var klokka over fire, og vi bestemte oss for å ta helg.

Da var jeg ikke lysten på å dra ut til treningssenteret. Jeg har en hodepine som ligger og murrer, og med tanke på at jeg er kvinne og det nærmer seg sånne hormontopper så tror jeg kanskje det er en migrene i anmarsj. Så da var det nok om å gjøre og få unna treningen før den slo til. Dermed fant jeg frem den yoga-dvden jeg har hatt liggende i flere år og rigget meg til.

At det å trene yoga i dag var et riktig valg er det ikke noen tvil om. Jeg har en hel del stive og vonde muskler i ryggen, og alle de tøyinger og pusteøvelsene jeg gjorde fikk kroppen til å slappe litt av. PT Salvesen har sagt at det kan være lurt å trene denne typen trening også, ikke bare styrke. Særlig med tanke på hvor stiv jeg er i korsryggen.

Jeg rakk bare en halv times trening. Så måtte jeg lage middag. Men en halv time med yoga gjorde godt for en stiv kropp. Og nå er planen at i løpet av helga skal jeg få inn en ordentlig styrkeøkt. For jeg må jo holde styrken ved like 🙂

Blogglistenhits