Vesla

Juledagene er stort sett over. Nyttårshelga ligger foran oss. I god norsk tradisjon er det disse dagene mye mat. Alt fra overdådige middager og velfylte frokost- eller brunsjbord til alle de syv slagene. I tillegg er det gjerne mye mer utvalg av drikke, og hos oss betyr det nesten syv slag av brus og liknende. Og det er ikke noen tvil om at det meste av dette ikke harmonerer med matplanen som henger på kjøleskapet vårt. Det tydeligste tegnet er vel at julematen inneholder betraktelig mer både fett of sukker enn det som jeg bør spise.

Nå skal dere vite at jeg har kost meg med det jeg har hatt lyst på. Til frokost, eller nesten lunsj ut i fra når jeg stod opp, holdt jeg meg til matplanen. Men ut over dagen ble det både kaker og snop. For å lette litt på dårlig samvittighet tok jeg meg noen små treningsøkter på hytta.

Vi kom hjem onsdag kveld. Bilene ble tømt, men ikke så mye mer enn det. For jeg var skikkelig sliten, både i hode og kropp. For senga vi sov i på hytta er veldig mye hardere enn senga vår hjemme. Så skuldre og rygg var glade for å komme tilbake til den gode, myke senga hjemme.

Torsdag dro svigermor hjem, og set var et døgn uten besøk. Planen var en time med PT Salvesen, men den ble utsatt til fredag. Og jeg må innrømme at det var godt å ha en litt rolig dag.

Så kom fredagen, det var tid for ny økt. Jeg gledet meg til å bli mast på og tvunget til å dra i gang kroppen igjen. For den var fremdeles støl og stiv etter sløve dager.

Jeg startet med fem minutter i trappemaskinen. Og jeg klarte lengre tid på nivå åtte enn jeg har gjort tidligere. Det føltes som en dobbel seier. For å klare det etter en sløv uke med ganske feil mat, det er gøy.

Etter oppvarming gikk ansvaret for valg av øvelser til PT Salvesen. Det ble markløft som første øvelse. Og det liker jeg. Men jeg er ikke fullt så glad i øvelsen jeg skulle veksle markløftene med. Der begynner jeg i planken, som i og for seg er helt greit. Men jeg må komme meg opp på strake armer, og ned igjen, og opp igjen osv. Det er helt vanvittig tungt. For jeg er ikke så sterke i de musklene som jobber opp og ned i denne øvelsen. Det merker jeg for så vidt når jeg tar push ups også. I tillegg trenger nok kjernemuskulaturen å styrkes mer. Så det er ikke så mange jeg klarer av denne øvelsen. Men jeg egentlig ganske fornøyd med at jeg får til flere etter hverandre. I det jeg kollapser på trynet etter et av settene kommer set fra PT Salvesen «Kom igjen, vesla!» Jeg begynte å flire. For å kalle meg som er i 40-årene med gråstripet hår og mer enn 20 kg ekstra på kroppen for vesla, det virket litt malplassert. Men det var veldig mye hyggeligere å bli kalt det enn det neste kallenavnet han ga meg, nemlig «gamlemor». Og det sa jeg til han.

Det ble en god økt. Musklene fikk kjørt seg slik jeg håpet. Det ble hyggelig prat i puste-/restitusjonspausene. Inn i mellom at jeg tørket svette, hentet igjen pusten og PT Salvesen var snill og hentet nytt vann hver gang flaska gikk tom.

Kroppens reaksjon etter denne økta var utmattelse og feberfølelse. Aller helst ville jeg bare ligge på sofaen resten av dagen. Men vel vitende om at i løpet kvelden ville huset fylles med barn, «svigersønn», svigerinne og tantebarn var ikke det et alternativ. Men jeg snek meg til en liten stund på sofaen før rom og senger ble klargjort for besøk. Det er bare svigerfamilien som sover hos oss. De store mine sover hos mamma, for vi har ikke nok rom eller senger til alle.

Etter at alt var klart og gjestene var I hus ble det en hyggelig og livlig kveld.

Da jeg stod opp i dag skjønte jeg ikke umiddelbart hvorfor musklene var litt slitne, men så kom jeg på hvorfor. Og tanken på å sende PT Salvesen en takkemelding slo meg. Siden jeg ikke gjorde det så sier jeg heller «Takk!» her.

Blogglistenhits