Trygghet i hverdagen

Da pappa ble drept i 2003 så var han ikke alene. Han reiste sammen med to lokale menn. Den ene jobbet for ADRA Liberia og den andre var sjåfør på turen. Disse to mennene ble også drept. Her i Norge har det ikke vært snakket noe særlig om det. Og det er kanskje naturlig, de hadde ikke noen direkte tilknytning til vårt land.

Det som knytter min familie sammen med familiene til de to andre mennene er at vi har alle mistet en som står oss nær. Det er mange andre i Liberia som har mistet noen. Men det som er forskjellig er at for de damene som ble enker, og de hadde barn å forsørge også, så finnes det ikke noe sosialt støttesystem der nede på samme måte som her. I Norge får enker/enkemenn etterlattpensjon. Sitter du i tillegg igjen med barn under 18 år får du ekstra barnetrygd. Og dette er bare grunnstønader. Hvis alt går galt og man ikke klarer seg på dette så har vi mulighet til å få hjelp på “sosialen”. Dette er gjerne ikke en løsning man lett bruker, men vi vet at vi har et sikkerhetsnett hvis ting virkelig går galt.

Følelsen av å ikke ha penger til å forsørge barna sine er en tanke jeg ikke kan forestille meg. Og jeg er utrolig takknemlig for at jeg bor i et land hvor dette sjelden er virkeligheten. Så selv om mange klager over at vi betaler mye i skatt kan vi også være glad for at vi har et system som skal hjelpe også de som ikke har like gode muligheter og ressurser som andre.

Blogglistenhits